Jeg har begynt på skolen igjen, og ballen har begynt å rulle. Jeg har 11 uker på å lese tre fulle pensum og få toppkarakterer på eksamen. Jeg når ikke målene mine hvis jeg ikke er streng med meg selv, og med tiden min, og bare litt unnasluntring kan bety at jeg må utsette utdannelsen min med minst et år.
Så her sitter jeg, på privatskole, og leser. Det er rart, når man har vært hard forkjemper av den offentlige enhetskolen i alle år; å tilslutt lene seg på det private og betale skolepenger. For betale for morra; det gjør vi. Det er betales per fag og per semester, og per eksamen. Ingen tvang eller mas, her er det kjøpsloven som rår. Så lenge du har kjeøpt maten kan ingen tvinge deg til å spise den.
Men det de kan gjøre er å hjelpe. Hjelpe, tilrettelegge og veilede. Og når sant skal sies så har jeg aldri fått så god hjelp og veilegging som på min private skole her i stavanger. De har virkelig gjort sitt beste, noe osm har resultert i at jeg har fått toppkarakter på toppkarakter. De har vist en forståelse for det å være yrkesaktiv og gå på skole samtidig, med forelesnigner til alle døgnets tider. De har rett og slett vært fantastiske.
Men.
Jeg unner ingen å starte her. Ikke før de har prøvd seg igjennom en vanlig vgs først, og så jobbet noen år. For å ha eksamen i alle fag er ikke bare et stykke kake. Det presset og stresset, og den vissheten om at de som følger vanlig vgs-undervisning ikke skal kunne halvparten av det vi må kunne, kan knekke mange i startgropa.
Men her er jeg altså, på vei mot målet om studiekompetanse, fordypning og høyere utdannelse.
